Mats Öhman er en svensk rallycrossfører som ble utsatt for en ulykke på snøscooter i 1998 som medførte skader på ryggraden og lammelse i kroppen fra livet og ned. Han var en utmerket utøver i snøcross – han ble svensk mester sju ganger, vant 2 skandinaviske mesterskap og ble europamester. Han har vært en motocrossutøver i 10 år.
Til tross for lammelsen begynte han å konkurrere tre år etter ulykken. Siden har han deltatt i verdensmesterskap og europamesterskap i rallycross i en spesielt tilpasset bil.
KYB Europe hadde en anledning til å snakke med Mats på slutten av sesongen i 2020 da hans bil var utstyrt med elektrisk servostyring og støtdempere fra KYB.
Kan du beskrive interiøret til din bil, og hvordan det fungerer?
Min bevegelsesevne er fortsatt nedsatt, jeg vil anta at det er for tiden ca. 10%. Jeg er fullsteding lam fra armhulen og ned, jeg har litt følelse og bevegelsesevne i armene, men dessverre ingen i fingrene. Derfor styres alt med min øvre kroppsdel, og jeg bruker ingen pedaler i bilen. Jeg starter bilen med en knapp jeg holder i munnen. Isteden for et ratt har jeg en knott montert på en spak som jeg styrer med venstre arm. Resten kontrollerer jeg med høyre hånd. Farten på bilen gis bakover, bremse er fremover. Jeg bytter gir med albuen, opp og ned. Clutch og parkeringsbrems bytter jeg ved å bevege meg til sidene.
Vi har bearbeidet rammen slik at jeg kan selv komme meg inn og ut av bilen. Siden kroppen min er lammet, har stolen også blitt redesignet. Den har sidestøtter som holder meg tett og gjør meg stivere. Gutta fra team må stramme inn sikkerhetsbeltet for meg slik at jeg sitter jevnt – jeg har alltid vondt i kragebenene etter et løp.
Har det blitt innført noen innovative løsninger de siste årene som har gjort bilen virkelig bedre for deg og dine behov?
Jeg startet med rallycross i 2001. Det er flere kule ting som gjør det lettere for meg å kjøre nå i sammenligning til det da jeg begynte. Jeg kan styre girsystemet og clutchen og så videre – det kan ikke engang sammenlignes. Jeg er en optimist, derfor kan vi nå fokusere på justering av ventilene, fortsette å jobbe med startsystemet og gjøre alt for at bilen blir i en ønsket tilstand. Jeg har virkelig troen på det at vi kan få det til! Jeg er ikke ung lenger, men det er på ingen måte en hindring. Utviklingen skjer veldig raskt.
Ny Audi S1: hvor mye arbeid har det krevd å gjenbygge den? Hvor mye tid? Hva var den største utfordringen i prosessen?
Siden 2001 har jeg bygget mange biler, jeg har brukt så mye tid som jeg bare kunne på det – jeg har prøvd nesten alt. Siden mange år har jeg en ferdig konsepsjon og system som fungerer slik jeg vil. Men det er alltid konstruksjoner som krever små forbedringer. Det er ekstremt viktig for meg at alle spaker og fester er akkurat der de skal være – ellers rekker jeg de ikke og da vil jeg selvfølgelig ikke kunne kjøre. Derfor er det meget viktig for oss å finne en god plassering for montering av disse elementene. Før alt var på plass i Audi, tok det nesten 2,5 måned. Når er jeg nesten helt fornøyd.
Andre førere kan bruke håndbremsen i svingene. Jeg derimot får ikke utført den manøveren, derfor må jeg gå inn i svingene helt perfekt. På grunn av det kjører jeg med min differensial annerledes enn andre. Til å begynne med hadde jeg et lite problem, men vi endret litt på differensial slik at den ble tilpasset våte overflater – som i mitt tilfelle funket veldig bra også på tørre overflater.
Hva er problemet ved starten? Har det virket bedre for hver gang gjennom sesongen?
Starter er det største problemet vi har for tiden. For å starte, trenger vi et avansert startsystem. På begynnelsen av sesongen var elektronikken ikke utviklet tilstrekkelig. For å starte, bruker jeg munnen og før bilen starter, er det en liten forsinkelse, derfor tenkte jeg i begynnelsen: «Har jeg blitt så gammel og sakte?». Så vi jobbet med det og forbedret startene, men det er fortsatt ikke helt det vi forventer. I rallycross er starter meget viktig, så vi har planer om å bygge om startsystemet i løpet av det neste året og gjøre alt vi kan, for å forbedre det.
Hva er dine første tanker om elektrisk servostyring fra KYB i din Audi S1?
Siden mine muskler ikke fungerer, kontrollerer jeg alt med mitt skulderbelte og armne, underarmen klarer seg best. Alt må være enkelt for meg, derfor har jeg en dobbel servostyring på rattet. Dette er EPS KYB og servostyring direkte i styresystemet. Fordelen med denne løsningen er det at jeg kan finjustere EPS KYB som gjør at begge systemer jobber enten lettere eller tyngre. Tidligere hadde jeg en EPS som jobbet for lett, og det virket som om jeg vinglet litt fordi systemet var så sensitivt, men på slutten av sesongen, når vi kunne kjøre igjen, var den innstilt for å fungere litt tyngre. Muligheten til å finjustere innstilligene, er meget viktig for meg.
Samme spørsmål, men i forhold til KYB støtdempere?
Det var en helt ny verden når jeg testet KYB støtdemper for første gang – en fullsteding annerledes følelse ved landing, etter hoppet tenkte jeg til og med: «Har jeg virkelig landet?». Helt utrolig i sammenligning med tidligere løsninger. Min kropp tar ikke godt imot slag da den ikke har evnen til å sette motstand. Med KYB støtdempere lander jeg uten noe problem. Det var en veldig god endring.
Fortell oss, hvor viktig er det med en riktig innstilling av støtdempere for å oppnå suksess i rallycross sesongen.
Wow! – støtdempere er super viktige! Uten de har det ingen betydning hvilken motor du har i bilen. Støtdempere er et helt kunnskapskompendium. Når jeg startet i snøwcross, brukte vi mye tid på støtdempere. Jeg vil påstå at jeg har veldig stor erfaring innen dette feltet, men man kan aldri vite alt og være helt perfekt. Det å vite hvordan man skal tilpasse bilen ulike overflater og værforhold, er både meget fascinerende og veldig viktig. Jeg har en veldig god erfaring med å kjøre med disse støtdemperne og jeg tror de hjelper meg å styre bilen slik jeg vil. Jeg er takknemlig for å kunne benytte meg av KYB deler og det var en skikkelig motivasjon for meg til å kjøre.
Hva er den viktigste hendelsen i din karriere?
I snøcross startet jeg fra 1977 og i rallycross siden 2001, så jeg har en del år med erfaring. Når det gjelder snøcross, er europamesterskap, skandinavisk mesterskap og Sverigesmesterskap de viktigste hendelsene. I rallycross har jeg vunnet et par medaljer i Sverigesmesterskap i Supercar og Supernational. Jeg kan også vise til gode prestasjoner fra Strängnäs fra 2010 som er fortsatt gyldige.
Jeg mottok også prisen „Sportspegelpriset” på Den svenske idretts galla i 2011 (det er en viktig pris på den største idrettss gallaen i Sverige). Jeg skulle ha vært nominert som årtes idrettsutøver blant funksjonshemmede, men fikk ikke lov til det da jeg konkurrerer med personer som ikke er funksjonshemmede.
Har du noen planer for 2021?
Det er fortsatt usikkert om det vil være noen konkurranser med tanke på COVID-19 pandemien, men jeg vet at vi vil fortsette med å utvikle bilen slik at den er klar for starter i fremtiden. Vi skal prøve å ta et skritt lenger enn i fjor, og da blir det helt sikkert bra. Det viktigste målet for året 2021 er å forberede bilen til starten – da vil alt kunne skje. Jeg er ganske realistisk, så jeg vet at jeg ikke blir den raskeste på banen i europamesterskapet, men disse bilene er virkelig gode, så de bør være i stand til å kvalifisere seg til noen av finalene.
Hvilket råd har du til personer som har vært utsatt for ulykker som har endret deres liv?
I mitt tilfelle hadde jeg to alternativer: enten gir jeg opp eller gjør jeg alt for å leve det livet jeg lever nå. Jeg valgte det andre. Selvsagt er det ikke enkelt når man er rett etter ulykken. Jeg var virkelig fysisk ufør og det eneste jeg kunne se for meg, var meg selv liggende i en seng med konstant flerårig hjelp fra andre. Jeg kunne ikke en gang ta på nesen min, eller ta på klærne – hva kunne jeg gjøre i livet? Men det er viktig å ikke gi opp. I morgen er det alltid en ny dag, uansett hvilken tilstand du er i og hvilke farger du ser livet i, morgendagen kommer alltid. Ingen ting skjer på null komma-niks, men det er ditt nye liv og det trengs tid for å bli vant til det. Man kan også leve med uførhet.
For meg finnes det ikke bedre rehabilitering enn rallycross. I den bilen føler jeg meg som en fullstendig frisk mann, som om alt fungerte bra. Det er en magisk følelse, spesielt når man har vært ufør så pass lenge som meg. For å bare nevne den følelsen jeg får, når jeg står på starten i Höljes og ser 50 000 mennesker som heier på tribunene. Da går det virkelig opp for meg hva jeg erfarer, hva det betyr at jeg får gjort det. Det er få som er like heldige som meg.
Det er dessverre ikke mange uføre førere i bilsporter. Derfor trenger vi mer av dem. Jeg har alltid måttet gå mine egne veier, det har aldri vært noen som har vært i en lignende situasjon som meg som jeg kunne snakke med. Det ville være fint om flere uføre kunne delta i denne idretten, slik at vi kunne dele våre erfaringer. Jeg har drevet med ombygging av biler i mange år og hjelper gjerne enhver som spør om hjelp.
Raske spørsmål og svar:
Favoritt RX bane …
Selvsagt Strängnäs i Höljes.
Vanskeligste RX bane …
Tierp (Sverige) er veldig vanskelig
Din favoritt racerbil …
Selvfølgelig min Audi S1
Ditt idol …
Jeg har ikke noen entydige idoler, men det er mange førere som er fantastiske. For eksempel MotoGP legendene som Valentino Rossi eller Stefan Everts i motocross.
Din største konkurrent …
For meg er den i min bil, det er den vanskeligste motstanderen jeg har noensinne hatt.
Har dere noen ritualer før løpet?
Nei, egentlig ikke. På den andre siden liker jeg å ha alt godt forberedt, men det er ikke fordi jeg tror det vil bringe meg lykke, men for at alt skal gå uten problemer.
Hva er ditt favoritt måltid før løpet?
På dagen jeg deltar i konkurransene spiser jeg ganske mye. Det kan ikke være noe som er vanskelig å fordøye, gjerne pasta eller noe av den typen.
Hva gjør du etter løpene for å slappe av og gå ut av «konkurranse-modus»?
Etter konkurranser har jeg vanskeligheter med å sovne fordi jeg må sortere alt i hodet. Det er en viktig prosess for meg. Jeg analyserer alle løpene, ser på video fra bilen, gransker data og så videre. Det er først dagen etterpå at jeg kan virkelig slappe av. Når alt er over, er jeg virkelig utmattet.